Som du sikkert skjønte utifra tittelen av dette blogginnlegget, skjedde det både noe bra og noe veldig dårlig i dag. Vi får ta de gode nyhetene først. Jeg, Susanne og Lasse hadde vår beste undervisning så langt! Vi hadde engelsk med 5. klasse hvor vi gjennomgikk og repiterte kroppsdelene. Mange av elevene hadde nå lært seg head, shoulder, knee, toes, eye, ear, mouth og cheek (desverre glemte vi nose, men jaja). Vi lærte elevene også ordet "touch" som vi bruker for å sjekke om de forstår de ulike kroppsdelene, feks "touch your head" så skal alle elevene ta på hodene sine. Overraskende husket de veldig mye, og det tok ikke mange minuttene før vi hadde kroppsdelene på swahili og engelsk skrevet opp på tavla, med en fin tegning ved siden av :)
Etter vi repeterte kroppsdelene ba vi elevene om å snakke sammen to og to og fortelle hverandre "touch your ______" hvor de da puttet inn et kroppsdelene de har lært. Og vet du hva? Det gikk fantastisk! Jeg ble kjempeglad av å se elevene snakke sammen på engelsk samtidig som de lo og hadde det gøy! Bare det at elevene samarbeider og lager egne setninger selv er et mirakel. I hele klasserommet kunne du se elever som tok seg på tærne, tok seg på skuldrene og byttet på å si kommandoer til den andre. Jeg var rett og slett lykkelig. Og hvis ikke dette sier noe om hvordan skolesystemet er så vet ikke jeg.
Elever lærer ikke å forstå, de lærer å repetere det læreren sier. Det er den stygge sannheten med skolesysteet i Tanzania. Er man heldig er det kanskje en eller to lærere som ikke har slik stil på en hel skole. 5 klasse har faktisk en god lærer i engelsk og det er den eneste grunnen til at opplegget vårt fungerte så bra som det gjorde! Læreren har fortsatt mye å lære, men hun virker som en god lærer. Vi avsluttet timen med hode-skuldre-kne-og-tå-sangen på engelsk :)
Vi kjørte nesten samme opplegg i 3 klasse, men de er mye tregere så mesteparten av tiden gikk til at elevene kom opp til tavla og skrev oversettelsen for kroppsdelene, og repeterte disse. Elevene var veldig engasjerte og vedig mange hadde lyst til å delta :) Desverre rakk vi ikke selve leken som vi hadde i 5. klasse. Vi tenkte at vi fikk gjøre det i morgen siden det gikk så bra med 5. klasse!
Helt til slutt hadde vi extra tutoring med 1.klasse hvor vi lærte de om tall og kroppsdeler. Susanne skrev tallene 1 til 10 på tavla og spurte elevene om hva de het på engelsk. I kor ropte hele klassen "one, two, three, four, five, six, seven, eight, nine, ten" og vi tenkte "jøss, det kunne de". Men så viste Susanne 3 fingre til klassen, pekte på alle fingrene hun viste frem, og spurte hvor mange det var. Og hvor mange kunne svare? Tja, kanskje to av 60-70 elever? Jeg, Susanne og Lasse kikket på hverandre og tenkte "hæ?" Så Susanne viste nå fem fingre opp, da var det noen få til som kunne svare. I bunn og grunn forstår de ikke tall, de har ikke et begrep om hva tallet 5 egentlig er. De har lært å se et symbol (5) og bare koblet det sammen med et ord (five) ikke noe mer. Så når da Susanne viser noe som ikke er symblet "5", men en hånd med fem fingre:
*wtf har han skrevet her? Det ligner jo ikke engang på hva som står på tavla* tenkte Vibeke
Iallefall, dette var siste time før vi dro tilbake til TICC.
Jeg fikk også vite at en elev på skolen blir sponset av TICC fordi denne eleven har funksjonshemninger i hendene og føttene. Så eleven kan ikke gå, men må bli bært inn i klasserommet og bli syklet frem og tilbake til skolen.
Da vi kom frem til TICC ble vi spurt av Ruth (sjefen) om det var vi som var på skole X der det hadde skjedd en grusom episode. Vi fortalte henne nei, vi kom fra Mwahako. Vi ble jo selvfølgelig veldig bekymret og spurte hva som hadde skjedd. På dette tidspunktet var det veldig lite kjent informasjon, men slik det så ut nå trodde de at en elev hadde blitt slått bevisstløs av en lærer. Helt sjokkert prøvde vi å ta inn denne informasjon og fatte at noe slikt kan skje. Av respekt og taushetsplikt forteller jeg ikke hvilken skole dette skjedde på, kjønn eller alder til eleven involvert. Selv i dag (21 august vet vi ikke helt hva som har skjedd, det gjenstår forstsatt en del før vi får vite hele bildet av det som har skjedd). Etter hvert som mer informasjon kom frem ser det ut som om noen elever ble tatt til side for å bli straffet, alstå slått med pinne/stav/pisk, og dette (tror vi) utløste et epleptisk anfall hos en av elevene. Det er usikkert hva lærerene gjorde mens elevene hadde anfall, men det satt elever rundt og ba fordi de trodde elevene med anfall var besatt av en demom!
Det er mange i Tanzania som tror på onde ånder og at de kan bo i kropper til dyr og mennesker. Det er også en av grunnene til at mange er redd for hunder. Men kan man virkelig la en slik tro gå over barns sikkerhet? Har vi ikke kommet lenger enn dette? Vi er tross alt i 2013! De studentene som var på denne skolen da det skjedde fikk ikke sett hele episoden og det er derfor uvisst hvordan alt har skjedd. Da de kom til situasjonen la eleven på bakken med ville kramper og bevegelser mens eleven skrek og hylte samtidig som de ikke fikk kontakt! Studentene prøvde så godt de kunne å passe på at eleven ikke skadet seg. Til slutt stoppet eleven opp og lå bevisstløst. Læreren som kom til episoden gikk elegant over eleven på bakken og fortalte at det kun var skuespill. En av studentene tok sykkel til en annen skole for å finne tolk slik at de fikk snakket med lærerene om hva som akkurat skjedde. De ringte også TICC for å informere. TICC fikk tak i en mann som var på hjemmebesøk i landsbyen (som jobber med prosjekt innenfor psykiatrien) til å komme til skolen og følge opp eleven, samle inn informasjon om elevens historie, vaksinering og foreldrenes historie. Han fikk vite at slike anfall hadde skjedd før, men ikke noe mer (på dette tdspunktet), fordi moren ikke var hjemme. Eleven ble kjørt bort en type legevakt som var i nærheten, hvor eleven blant annet ble testet for malaria. Selve saken er jo å få avklart nøyaktig hva læreren eller lærerene har gjort mot eleven og hvorfor. En slik sak er nok til å gi lærere sparken så dette kommer til å bli stort! Studentene som var på denne skolen var hos eleven på før de kom tilbake til TICC. Det var en skremmende episode for oss, men da spesielt for studentene som var på den skolen. Jeg kommer til å oppdatere denne saken når jeg får vite mer.
Onsdag 21 august
I dag begynte vi klokka 10:00, det var deilig å sove lenge :D Vi hadde kun to timer undervisning og det var deilig. Vi hadde ført engelsk med 3. klasse og extra tutoring med 2. klasse. Vi repeterte fra i går og oversatte kroppsdelene fra swahili til engelsk. Jan tegnet også et mennesket på tavla for ekstra hjelp. Dette gikk greit siden vi allerede gjennomgikk dette dagen før. Da alt stod på tavla fikk de skrevet det ned i bøkene sine. Vi gikk Etter dette tenkte vi å ha samme lek som i 5.klasse sin det gikk så bra. Så vi forklarte at de i par skulle si "touch your ______" og fylle inn med forskjellige ord. Og hva skjedde? Ingen ting. Absolutt ingen ting. De bare kikket på oss og ventet på at VI skulle gjøre eller si noe. Og det hjalp ikke at tolken oversatte, elevene turte ikke prøve. Så vi prøvde så godt vi kunne å gå rundt og forklare og prøve sammen med de. Noen klarte å gjøre det jeg sa feks "touch you cheek", men da jeg var ferdig med å spørre de så de på meg. Jeg hørte ikke en eneste gruppe som gjorde det de var fortalt. Ingen ville ta det første skrittet å si "touch your knee". Så med hjertet knust måtte vi ta det i plenum hvor vi kom med kommando til klassen "touch your head" så tok de seg på hodet, "touch your toes" så tok de seg på tærne. De kunne følge lærerens kommando, men ikke lage sine egne. Så avsluttet vi med sangen våres! (Har video, men det tar for lang tid å laste opp nå. Jeg legger den vel ut på facebook i morgen eller noe)
For oss ser det ut som om det er læreren som er hovedforskjellen mellom 3 og 5. klasse. Læreren i 3. klasse er høylytt, all over the place, og kjører kun repetering fra boka. Så det er kanskje ikke så rart det ikke fungerte? For å sjekke om de hadde lært noe hadde vi en liten prøve med tre av glosene som de skulle oversette fra swahili til engelsk.
Etter hvert som de skrev i bøkene sine så jeg at elevene ikke hadde fått banan enda. TICC sponser bananer til elevene slik at de skal ha energi på skolen. Men problemet er at lærerene gir ikke bananene før elevene er ferdig på skolen fordi de sier "hvis vi gir elever bananer tidlig på dagen drar de bare hjem", men den jævla bananen er ikke en belønning for å ha vært på skolen! Det er for å gi de energi slik at de kanskje har litt krefter til å lære! Så da bestemte jeg at NÅ skal elevene få banan før de går ut til friminutt. Men før jeg får snudd meg presterer tolken å si at de som er ferdig med å få testen sin rettet kan gå og få banan på veien, og at de i tillegg må vise meg bøkene i døra på vei ut. Vet du hva som skjedde? KAOS, det er det som skjedde! Kaos både her og der! Det var da 10 elever om gangen som presset meg i døråpning, alle med grådige hender og bøker som skulle vises frem. Og tro meg, det er ikke lett å holde en klase bananer, se i bøkene dems og gi banan til riktig unge! Herregud, det var bøker, unger og bananer overalt! Og så har vi jo de ungene som ikke har bøker.. hva gjør man me de? De måtte jo få banan de også, men hele opplegget var tullete. Da alle var ute fornøyd med banan fortalte jeg tolken at dette fungerer ikke! Vi kan ikke ordne det slik, det ble kaos. Så jeg fortalte at jeg ordner med bananer neste time! *sinna grynt*
Den siste timen vi hadde i dag var extra tutoring i 2.klasse hvor jeg hovedsaklig hadde timen fra 11:00 til 12:00. Jeg kjørte på med farger på engelsk. Farger var tydeligvis veldig vanskelig å lære! Selv etter å ha brukt 30 minutter på å repetere 10 farger var de fortsatt usikre på navnene. Spesielt klarte de færreste å skille mellom grå, brun og svart. Det var veldig rart. Til slutt skulle elevene skrive ned fargene i boka og vips så var timen over. Før vi dro delte vi ut bananer mens elevene skrev i bøkene sine. Slik fikk alle banan på en rolig og strukturert måte! Sånn skal det gjøres :D
Dette blogginnlegget har vært pain å lage for jeg har bare rotet med hva som ble gjort i hvilken time og med hva og hvilke bilder som ble tatt. Nå er jeg utrolig trøtt og det er sikkert mange skrivefeil eller setninger som ikke henger på greip. Men vet du hva? Jeg orker ikke bry meg akkurat nå, haha. Det ble MASSE tekst i dag, både på godt og vondt!
Vi blogges, krevende små lesere!
Hilsen en sliten Vibeke :/ :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar