Privat boardingschool vs offentlig skole

I dag har vi vært på besøk hos en privat gutteskole, en boardingschool. Det regna som FY både på veien bort og under selve besøket som du kan se på bildene under, hehe. Etter skolen dro vi til byen :)

Her har vi Veronika og Susanne som er klare ved privatskolen :)

 Det ble så gjørmete på veien at mange måtte vaske føttene, haha!

 Susanne og Emma :)

 Hagen er full av gress, busker og blomster :) Det er veldig pent her!

 Gruppa som er nysgjerrige på hva som står på tavla

 Litt informasjon!

Etter et kjapt møte med noen av lærerene ble vi fordelt på to klasser som vi skulleobservere. Min gruppe dro til standard 3 (16/17 år gamle), mens den andre gikk til standard 1. Vi kom inn til klasserommet og introduserte oss selv veldig kort. Det gikk jo veldig greit og vi var helt klar til å observere :) Men hva skjedde? Læreren trodde vi skulle undervise klassen!? Hva er det med lærere i Tanzania? Bare fordi vi skal bli barneskolelærere i Norge betyr ikke at vi helt random skal undervise en klasse vi besøker!? Så stod vi der da, dumme som fy, mens noen prøvde å finne en lærer som kunne undervise timen vi skulle observere... Det tok jo litt tid, men etter hvert kom det en lærer og underviste om nautiske mil. Det var standard tavleundervisning hvor læreren skrev, spurte elevene spørsmål og fikk noen til å løse oppgaver på tavla. Ikke noe imponerende her, nei...

 Susanne og jeg, like skeptiske som alltid!

 Litt kjapt kan jeg ramse opp noen likheter og ulikheter mellom privat og offentlig:

Likheter:
- Lærerene er susete og har generelt ikke oversikt når det skjer noe "nytt"...
- Fokuset er fortsatt mer på å pugge/huske enn å reflektere og diskutere
- Vinduer uten glass (veldig lytt til naborom), steingulv, enkel tavle osv

Ulikheter:
- Alle elever har egen pult, bøker og skrivesaker
- Mer engasjerte lærere
- Færre elever i klassene
- Lys i taket!
- Pen skolegård
- All undervisning er på engelsk! (unntatt swahili-fager, døh!)
- Elevene snakker engelsk i timene
- Elevene er stille i timen
- Læreren peker ut enkeltelever som skal svare på spørsmål
- Alle tar notater fortløpende

Vi var på privatskolen i kun to skoletimer før vi hadde en samtale og dro. For å være helt ærlig følte jeg meg ikke komfortabel å være der. Det var bare noe som gjorde at jeg ville dra fortest mulig. Det kan være noe med hele førsteinntrykket, og at det virket som om læreren ville imponere oss med å undervise noe elevene allerede kunne! Jeg vet ikke, hele besøket føltes bare kunstig og rart...Og det ble ikke noe særlig bedre når en av oss prestere å snakke om hvor teknologiske vi er i Norge. Og hvor flott det er å ha smartboard-tavler med tilgang til internett og at alle har pc etc, etc. Det var veldig flaut for oss andre, for da fremstod vi som "konger på haugen" som ville til Afrika for å se på hvordan de "fattige" gjør det. Det var iallefall det inntrykket alle fikk fordi læreren svarte "yeah, we are so poor so we don't have that here"... Tror det er greit vi ikke skal tilbake dit for å si det sånn, hehe.

Heldigvis likte jeg geografi-timen med standard 1 bedre. Læreren virket veldig hyggelig og var mer opptatt av å tegne og forklare for elevene. Han underviste om jordas form, og ba elevene komme med ulike argumenter om hvorfor jorda er rund. Svarene elevene ga var fra lærerboka, så det var ikke den type refleksjon og diskusjon jeg hadde håpet på.. Men det er iallefall mye bedre enn på Mwahako! Engelsken var på en mye dårligere nivå enn i standrad 3, og det gjaldt både elevene og læreren. Men det uansett MYE bedre enn de offentlige skolene!

Geografilæreren helt til høyre med hvite sko, og elevene hans :)

Etter denne timen hadde vi en samtale med noen av de som jobber på skolen. Jeg har null system på hvem som er hva, men vi fikk brus så jeg var fornøyd :) Vi snakket litt om besøket på skolen og hva vi syntes om skolen sammenlignet med det offentlige. Selve samtalen tok vel litt av fordi noen begynte å snakke om masse annet rart... Men vi kom oss hjem til lunsj :) Som en konklusjon kan man si at privatskolen er mye bedre enn det offentlige, men at de fortsatt har en lang vei igjen. Også på privat skole slår de elevene, for Emma spurte, og hun ville ha svar. De "forsvarte" seg selv med å si at det kun var brukt for disiplin. De som fikk det med seg så skuffet ut og jeg tror lærerene på skolen skjønte det. 

Etter vi kom hjem fra TICC og spiste lunsj dro jeg, Emma, Lisa, Veronika og Nina til byen for å kjøpe litt diverse saker. Vi måtte ta ut penger, kjøpe mat til Masai-turen (sier noe om det litt senere), kjøpe litt snacks, og se på stoff (ikke dop altså) for å få noe skreddersydd.

Her er vi på et marked som solgte diverse grønnsaker og tørrvarer. Vi kjøpte ris, gulrot, zucchini, paprika, løk, hvitløk, purre, ingefær, lime og bønner. På et supermarked kjøpte vi litt kokosmelk og type erter til suppe :) Dette skal vi spise på masaituren som er fra lørdag til søndag. Det er kort sagt en tur hvor vi bor med noen masaier og følger de rundt en dag for å se hvordan de lever osv.

(The Masai are a Nilotic ethnic group of semi-nomadic people located in Kenya and northern Tanzania. The Maasai are among the best known of African ethnic groups, due to their residence near the many game parks of East Africa, and their distinctive customs and dress)

Etter å ha handlet mat og litt suvenirer skulle noen av jentene kikke på litt stoff for å få det sydd til kjole og/ eller bukse. Jeg hadde ikke planer om å få noe skreddersydd, men det var før jeg så disse to vakre stykkene med stoff:

 

Mange av kjolene som jentene har fått skreddersydd er veldig pene, men jeg har helt ærlig mange kjoler hjemme og trengte derfor ikke noen flere akkurat nå. Men da jeg så det asiatiskinspirerte stoffet i grått og sort ble jeg helt solgt! Så da tenkte jeg: det får blir noen kule bukser! De hadde vært veldig søte som kjoler! Men jeg fikk lyst på noen kule bukser ;)

På bildet under er skredderen! Du hadde kanskje trodd det var en gammel dame? Åneida! Det er en ung og koselig gutt som syr :) På mandag skal alt være ferdig så det skal bli spennende. Det er selvfølgelig billigere om man får skreddersydd en dress eller elegant kjole som kan koste mye i Norge, men hvis man syr "baggy" bukser så er det ikke spesielt billig. Og det er jo akkurat det jeg skal gjøre, haha. Nå var jo det stoffet jeg valgte noe av det dyreste i butikken (tror jeg har arvet det fra mamma) så da blir det litt over 200 norske kroner for stoffet og å få det sydd etter mine mål. Det er prisen for 2 bukser, så litt over 100 kroner buksa. Det er jo ikke dyrt i seg selv, men ikke akkurat billig heller. Jeg er veldig spent fordi jeg lurer på om gutten klarer å sy buksene slik at jeg faktisk kan bevege meg i dem, sitte på huk, bevege beina til siden osv, for stoffet er absolutt ikke elastisk! Men vi får se :)

I morgen blogger jeg mer om masai-turen :)

Vi blogges folkens!
Hilsen Vibeke som får skreddersydde bukser på mandag <3