Jogging, sykkeltur og innpåslitne afrikanske barn!

I dag har jeg vært på både joggetur og sykkeltur! Snakk om å være sprek, hehe. 

De tablettene jeg tar for magen har begynt å hjelpe, og jeg hadde for første gang på en uke litt energi til overs :) Først var det en joggetur med Veronika og Nina på ca 3 km, det var selvfølgelig ikke jogging hele veien, for så mye energi har jeg ikke, men det var deilig å trene litt. Jeg jogget bakerst, og plusetlig ser jeg at både Veronika og Nina har barn hengende på slep i armene deres. Jeg ler, for de løper så godt de kan, og er veldig søte. Ved TICC-skiltet skal vi snu for å jogge tilbake, men vi rakk å synge "Mr. Jino"-sangen som barna har lært på skolen (om tannhygiene, for de som ikke husket det). Vi jogget så tilbake, og ungene slapp taket et sted på veien, ikke så langt hjemmefra tenker jeg. 

Etter å ha spist lunsj tok jeg, Veronika, Susanne og Emma og leide sykkel for å sykle til landsbyen og kikke rundt. Vi håpet på å se litt id-feiring på veien, men det var for tidlig da de feirer på kvelden. Vi syklet samme vei som jeg hadde jogget, så jeg tenkte kanskje vi kom til å møte på noen av barna igjen. Men denne gangen var det ikke gøy. Syklende hilset vi på barna, men de kom løpende og skrikende mot oss og tok tak i syklene og både dyttet og hoppet på bagasjebrettet uten forvarsel. Og det er faktisk ikke greit for meg så jeg stoppet sykkelen og sa "no" til jenta som hadde satt seg på. Hun kikket litt på meg, men gikk ikke av før jeg ristet på hodet. For meg gikk det veldig greit for jeg syklet videre først. Men etter å ha syklet litt måtte jeg vente på de bak meg. De som var bak meg hadde noen mer innpåslitne barn som satt på bagasjebrettet, særlig Emma. Gutten ville ikke gå av, og hørte ikke på "no" eller "hapana" (nei på swahili). Da hun endelig fikk han av og syklet videre, løp han etter og dro i sykkelen, han ga seg ikke før Emma ropte på norsk! 

Etter at jentene hadde tatt meg igjen og vi stod stille for å ta noen bilder prøvde en av guttene å ta kameraet ut av hånden min, men da var det nok, da skrek jeg "NEI".

 Veronika hadde ikke så mye mot å ha en unge eller to på slep, men hun syns det ble litt tungt.

 Susanne som viser et bilde på kameraet til en av guttene

 Etter det syklet vi videre uten noen flere plagsomme barn. Selv om det kulturforskjeller trenger alle barn å lære seg å ta et nei for et nei! Vi syklet ikke helttil byen for det er ganske langt, men vi passerte praksisskolen min, så vet jeg veien dit med sykkel også :)

Etter vi kom hjem spilte jeg litt vollyball, spiste middag, og nå ser jeg på film med nesten hele gjengen :) I morgen er det også en avslappende dag så da skal jeg sove lenge! 

Når jeg har fridager er det sikkert ikke så veldig spennende å lese bloggen siden jeg ikke gjør så mye, men på mandag starter praksisen for alvor! Og da tror jeg det blir litt mer spennende å lese siden denne bloggen egentlig handler om praksisen i Tanzania :)

Vi blogges!

Hilsen Vibeke :)