Besøk hos Masaistammen

Hei på deg! Jeg håper du har sovet godt i natt for det har ikke jeg, haha! 

Som du kanskje visste så har jeg vært hos en Masaistamme fra i går til i dag. Hele opplegget var tja, egentlig litt skuffende…Trist å si det, men det er sant. Jeg hadde faktisk forventet å GJØRE noe med de innfødte. Og det var jo også det som stod på infoarket: gå med masaiene mens de passet på kyrene sine ute i villmarken, hjelpe kvinnene med sine daglige gjøremål osv. Men da vi kom lekte vi med ungene til vi ble slitne, og satt i skyggen med damene uten å kunne kommunisere fordi guiden vår stakk av. Og kvinnenes "gjøremål" var ingen ting, jeg er dønn seriøs! De bare satt der, og lo av oss fordi vi var så annerledes. Kjempegøy. Og hvis du måtte på do fikk du bare gjøre fra deg i skogen et sted... Jeg hadde trodd de hadde et type skur med hull i bakken, men neida! Det gjaldt å finne en passende busk, gjøre sitt fornødne sammen med egenbrakt dorull, kanskje sparke litt jord og blader over, sprite hendene sine og gå tilbake. Deilig eller hva? Vi hadde også leid inn en egen nattevakt for  å passe på oss mens vi sov, men jeg tror nok la seg til å sove selv etter hvert...

På ettermiddagen fikk vi iallfall gjort noe gøy: lage mat! :) Etter vi spiste var klokka 08:00 og bekkmørskt å da la vi oss... Senga var laget av pinner og et lag dyreskinn som var grusomt å sove på. Jeg kan ikke huske sist jeg sov så få timer, og stod opp så mørbanka. Så stod vi opp dro til kirka vi ikke ville besøke, men vi hadde tydeligvis ikke noe valg. Jeg hadde håpt å bli med mennene og gjøre noe, men neida~ Kirkebesøket var kjedelig så vi fikk ordnet å bli hentet tidligere med pikipiki for så å ta buss tilbake til TICC. Thats it. 

Men nå tar jeg hele turen litt mer detaljer og med bilder :)

Etter frokost tok vi taxi til Tanga klokka 08:25. (5000 tzs) Vi var fremme i Tanga ca 09:00 og skulle ta buss til Mombo. Ifølge infoarket skulle buss koste 5000 tsz, men endte opp dobbelt så dyrt! Hvorfor? Aner ikke, og taxisjåføren kunne heller ikke hjelpe oss… Men bussen måtte vi rekke, så da måtte vi bare betale da. Men det var ikke nok! Bussen hadde mototrproblemer og måtte stoppe helt etter en time. Og på denne timen hadde vi kommet 5-10 minutter utenfor Tanga. YAY! Vi var ikke akkurat fornøyde:

Veronika og Emma

 Av den ene og på den andre!

 Vi får jo bare vente da!

Endelig på den nye bussen!

Den nye bussen tok mellom 2,5 og 3 timer. Det var en humpete vei, men det gikk greit. Da vi gikk av bussen i Mombo trodde jeg vi skulle ta daladala (mindre buss) videre, men neida! VI SKULLE SITTE PÅ PIKIPIKI SOM ER MOTORSYKKEL!

Ok, før du leser videre: en liten beskjed til min kjære familie (særlig mamma). Ikke drep meg når jeg kommer hjem, ok? Det er bra både jeg og dere ikke visste hvordan transporten var på denne turen, for sjansen for å stryke med er vel egentlig ganske høy... Men alt gikk fint, så det er bra :) 
Sånn da kan du fortsette å lese:

De var lett motorsykkel, men for det! Og sikkerhetssutstyr? Hva med en oversized hjelp uten hakestropp? Og den eneste grunnen til at jeg fikk den var fordi jeg krevde å ha den! Så han som kjørte motorsykkelen fikk pent være uten. Det er vel det man kaller falsk sikkerhet, hehe. Sist jeg satt på en motorsykkel uten hjelm var som liten med pappa, hvor vi kjørte 200 meter til huset i smalgangen (jeg vet ikke om du visste det mamma, men nå gjør du det, hehe). Og hvem var egentlig disse folka som kjørte motorsyklene? Aner ikke, jeg bare satset på at de var flinke til å kjøre! Etter vi føyk av gårde på motorsykkel uten speedometer var vi fremme ved landsbyen etter ca 1 time. Gjett om jeg hadde vondt i rompa!

Da vi gikk av motosyklene var det på tide å betale dem. Og hvor mye skulle de ha per pers? Var det 2500 tzs som stod på arket? Neida, de skulle ha 15.000 tzs!  EN SEKSDOBLING AV PRISEN! Jeg vet at det stod pisene kunne variere, men what the fuck? Det gikk vi rett og slett ikke med på, så vi fikk dyttet prisen ned til 10.000. Greit nok, nå skulle vi egentlig ta daldala (buss) OG pikipiki (motorsykkel), men prisen ble fortsatt dyrere! Det var ikke akkurat en morsom start på turen, og den ble ikke akkurat bedre når dette skjedde... Nå er 10.000 tzs ca 37 kroner, og det er ikke dyrt, men det handler om prinsipp!

Da vi kom ble vi møtt av de som bodde i landsbyen. De var ikke så mange. De var veldig spent på å møte oss, særlig barna! Hadde du noe annerledes på deg som feks neglelakk var barna underholdt av det i flere timer. De var også glad i å ta på håret vårt, selv mitt som er så kort, hehe. Føflekker, arr, smykker, ja egentlig alt, ville de se og ta på. Kamera var kjempestats! Jentene var veldig glad i forlovelsesringen min, men den fikk de ikke ta av, hehe. "Ikke ta på, bare se" ;)

 Å holde hender er gøy! Her med Katrine og Lisa

De syns det stas å ta bilde selv!

 Flette det fine håret til Susanne!

 photobomb!

Det var smykker til salgs, men de var så overprisa at det var grusomt... Greit nok at det er til å hjelpe landsbyen, men når de skal ha 60 kroner for et lite armbånd sa jeg ellers takk.

Her "snakker" jeg og Katrine med en av vaktene våres

 Susanne, Lisa og Veronika

 Det er ikke så lett å få noen til å kikke riktig vei når man skal ta bilde...

 ...Men det gikk!

 Emma!

 Katrine,Lisa og Veronika

 Stilige folk!

 Må si jeg ble litt bekymret når de skulle ta bilde med kameraet mitt, men det gikk greit. Haha. Litt tilfeldig hva de tok bilde av egentlig

 Etter å lekt (som var gøy) satt vi i skyggen (som ikke var gøy) i flere timer... Vi kunne ikke akkurat bare ta en times spasertur heller for guiden var vekk... Jaja, nå er det tid for mat! "Hvor skal vi lage maten? Har vi noe å skjære på? Hva med bål? Hvor mange kjeler får vi? Hva skal vi spise av? Må vi spise med hendene?" ... Det var først nå at guiden våres kom tilbake! Men da var det jo ingen nytte å ha han her >_<

 Her kommer damen med flammen!

 Veronika meldte seg ønskelig frivillig til å lage mat sammen med en av de lokale damene.

 Noen av barna hadde brennmerker i ansiktet. Lurer på om de er fra en spesiell familie eller noe?

 Her er maten ferdig! Til venstre: ris, stekte grønnsaker og linsegryte. Linsegryta var for sterk for meg... Så da ble det ris og grønnsaker

 Nå er der mørkt!

 Nam,nam! Varm mat i nattekulda.

 Emma som mater en av babiene. Denne ungen bare spiste og spiste!

Siden det var en del mat til overs ga vi resten til landsbyen. Jeg hadde vel egentlig trodd de skulle være litt mer takknemlige for å få så mye mat... Jeg vet at linsegryta ikke er noe de er særlig vandt med, men når du får servert mat skal du spise det opp og ikke pirke i det! Ungene satte mer pris på maten og spiste opp det de fikk. Det er noe merkelige greier når de voksne skal spise først og barn sist. Det er jo barna som trenger energi til å vokse!

Etter vi spiste la vi oss for vi var faktisk ganske slitne. Jeg kan ikke en gang begynne på hvor forferdelig den natta var! Når du var sikker på at klokka nærma seg 5 var den halv 2. Og når du trodde du hadde sovet noen timer hadde det gått 10 minutter. Jeg liker best å ligge på siden, men da knuste jeg hofta og skulderen! Hvis jeg lå på ryggen var det halebeinet som gjorde vondt, og veina mine stakk på utsiden. Å ligge på magen kunne jeg bare drømme om, haha. Men det verste var kanskje hvor *piiiiip* kaldt det var! Åh som jeg frøys! Jeg hadde på meg pysjbukse, pysjgenser og sokker, men det var langt fra nok. Og det eneste jeg hadde over meg var et lite stykke laken. Rundt 2-3 tiden måtte alle stå opp for å ta på seg er tøy. Jeg hadde pysj innerst, genser og bukse og jakke utenpå der igjen. Allikevel var det kaldt. Nei, natta var grusomt, rett og slett. Da vi stod opp hadde alle det vondt og var ganske redusert etter mangel på søvn.

Vibeke er ikke fornøyd nei!

 Her sov vi tre stykker...

 Litt bilder av landsbyen da vi stod opp:

 Bilde av Emma, meg og Susanne foran hytta våres! For de som ikke visste det så er hyttene laget av møkk!

Det var jo ikke noe frokost til oss da vi stod opp så det endte med at jeg spiste noen mariekjeks jeg hadde med meg. Ikke akkurat sunt for å si det sånn, haha. Mens vi satt i skyggen og slappet av tilbydde en av damene oss lefser. Jeg hadde egentlig ikke lyst på, men tok en halv for å være høflig :)

Etter  å ha gjort ingenting skulle vi absolutt til en kirke. Vi prøvde å forklare guiden at vi ikke var interessert i det, men kirkebesøk skulle det være. På dette tidspunktet hadde jeg veeeeeldig lyst til å dra tilbake til TICC fortest mulig! Selv om jeg var trøtt og sur hadde jeg fortsatt lyst til å gjøre noe spesielt med de innfødte, som jeg sa innledningsvis. Men da tenkte jeg ikke akkurat på kirkebesøk! Det har jo ingen ting med overlevelse å gjøre!  Jeg ville være med på noe spennende~ Jakt, fiske, høsting, smykkelaging, dyrepass, noe! Det var jo hele grunnen til at jeg kom! Men det eneste jeg har gjort er å leke med unger og lage middag... Ikke akkurat spesielt.

Før vi dro til kirka skulle vi betale for oss. Og gikk det smertefritt? Selvfølgelig ikke. For det første var vi ikke interessert å betale guiden for han var ikke der da vi trengte han. Og det andre var pikipiki som vi syns var alt for dyrt. Vi prøvde å få to turer til 10.000 tzs, men det gikk ikke. Det ble 10.000 per vei per pers. Og siden guiden var den eneste som kunne litt engelsk ble det mange misforståelser... Det tok lang tid før vi fikk ordnet det og da var ikke masaiene særlig blide. Jeg var fornøyd vi fikk ordnet opp i det til sist, men var fortsatt irritert pga den manglende kommunikasjonen mellom TICC og landsbyen. Når vi er borti SÅ store prisforskjeller så må man få beskjed om det! Gruppa ble litt splitta for noen syns vi som klaget var smålige selv om vi faktisk hadde rett angående pengene. Det var bare misforståelsene som skapte problemer, ikke nødvendigvis hvor mye penger vi ville gi. Endelig var vi på vei til kirka, men det var fortsatt en ting til! Plutselig stopper guiden og spør om vi hadde spist lefse. Vi kikket litt på hverandre, og svarte "...ja?", nei du skjønner: vi måtte betale for lefsene vi ble tilbydd! DA kjente jeg at jeg ikke hadde mer tålmodighet igjen! Vi ga de så mye mat i går at det mettet flere voksne mennesker, og så skal de ha betalt for en ussel lefse som vi ble tilbydd. Og som Katrine sa "jeg hadde egentlig ikke lyst på, men tok en for å være høflig". Jeg betalte det de skulle ha og gikk videre. URGH! Nei, jeg savner Norge altså. Det er noe med denne kulturen jeg ikke liker. Hvite og svarte blir ikke behandlet likt, og det er ikke snakk om å gjøre hverandre en tjeneste. Nei, her handler alt om penger.

Litt bilder på gåturen til kirka:

 Her er kirka. Whoop di fucking doo~ kjempespennende! Enda en bæsjehytte, nei harr'u sett!

¨¨

 Det sies at man ikke sparer på pyntinga i Tanzania, HAHAHA! Nei, nå er jeg litt slem. Men de kunne jo kanskje ha spandert på et kors?

Så var det gudstjeneste som jeg ikke var interessert i å være med på så jeg gikk rundt og tok litt bilder :)

Vi møtte på noen barn mens vi ventet utenfor kirka. De syns vi var veldig morsomme og vi danset med de og lekte :)

Etter å ha ventet en stund spurte vi guiden når vi ble hentet av pikipiki'ene for nå vil vi tilbake til TICC. Han kikket på mobilen sin og sa "klokka 12", det var 2 timer til! Hva skulle vi gjøre i 2 timer? Nei, det gadd vi ikke så vi fikk guiden til å fremskyve tiden, han ble ikke fornøyd, men det ble vi :) 

Og så ble det pikipiki hjem også...Uten hjem...*kremt*. 

Yehooo~~ Gøy, men skummelt!

 Da vi kom frem til Mombo kjøpte vi bussbillett av en fyr vi håpte var en faktisk seller. Det er umulig å vite med disse folka. Nå betale vi 7000 tsz per pers. Selv om vi ble fortalt at bussen skulle være her om 40 minutter tok det vel egentlig 1 time... Og vi så på billetten våres at det ikke var setenummer (som det var på bussen fra Tang til Mambo), og lurte på om det var mulig å sitte sammen som en gjeng. Selgeren sa at det ikke var noe problem for han løy aldri, skeptisk syntes jeg. Og det viste seg at jeg hadde rett. Det var så vidt plass til oss på bussen! Og vi var spredt omkring. I knew, tenkte jeg, lille sleipe drittsekk. Jeg og Emma fikk skvisa oss inn på 1,5 sete fordi dama ved siden av var så stor at hun var laaangt over i mitt sete... Bussen kjørte helt sinnsykt fort på de aller verste veiene at jeg tenkte "hvis jeg ikke døde på motorsykkelen så gjør jeg det nå"... Heldivis (og utrolig nok) krasjet vi ikke noe og vi kom oss frem til Tanga etter litt over 2,5 time. Da vi svette, trøtte, slitne og irritert gikk av bussen ble vi overfalt av tusen forskjellige menn som skulle tiby taxi. Vi nåtte bokstavelig bryte oss frem og ut fra plassen. Og selv når vi fortalte at vi har bestilt taxi fra TICC så gikk de ikke vekk fra oss. Neida, de bare "hang" rundt oss. Urgh... Jeg hater å ikke ha noen privatsone her. Etter litt ventetid ble vi hentet og vi kjørte tilbake til TICC.

Som en konklusjon: da jeg var på selve turen angret jeg heftig på at jeg dro i det hele tatt. Alt var slit og det var den ene skuffelsen etter den andre. Men nå som jeg er tilbake så tenker jeg "jaja, da har jeg opplved det også". Men jeg anbefaler ingen det samme om man har som utgangspunkt i å oppleve morsomme ting! Hvis du er en person som elsker å gjøre ingen ting, bare slappe av, så er det perfekt for deg! Høydepunktet var faktisk motorsykkelturen, haha!

I dag (26 august) har jeg ikke vært på skolen fordi jeg ble dårlig etter turen... Jeg håper det gir seg til i morgen :)

Vi blogges!

Hilsen Vibeke <3